- Noen 14- og 15-åringer kan ikke sage over en planke. Det er bekymringsfullt. 

- Sløyd må løftes frem i lyset igjen. Ungdommen må bort fra telefonene og pc-ene sine, og lære seg å lage og fikse ting med hendene. Det gir så stor mestringsfølelse, glede og er både økonomisk og bærekraftig, sier Tron Sturle Aune.  

Bygger’n møter Aune i en godt utrustet sløydsal på Flatåsen ungdomsskole i Trondheim, der han har jobbet som kunst og håndverk-lærer i sju år.   

Han er utdannet møbelsnekker, og har gjennom hele livet vært langt over middels interessert i å bygge og pusse opp. Vi møter ham på grunn av hans store lidenskap for faget sitt. Og fordi han, som oss, mener at det ungdommen lærer i sløydtimene er grunnleggende ferdigheter alle burde ha. 

- Vi møter mange 14- og 15-åringer som ikke er i stand til å sage over en planke eller skru sammen to plater. Det er bekymringsfullt, sier han. 

For sløyd handler om så mye mer enn bare brødfjøler og svidd løkkeskrift. Det handler om å skape noe, slippe kreativiteten løs og lære seg problemløsning. Ikke minst er det bærekraftig å kunne fikse ting og pusse opp selv. 

Bør lære sløyd i tidlig alder 

Sløyd var tidligere et omfattende fag i skolen, men er nå en mindre del av kunst og håndverk-faget. Det er ifølge Aune utfordrende å få til systematisk opplæring i grunnleggende verktøy i sløyd på grunn av gruppestørrelser og ufaglærte lærere.  

Mange barn har derfor sitt første møte med større sløyd-prosjekt på ungdomsskolen. 

- Sløyd bør få sin faste plass på mellomtrinnet. Jeg har vært lærer for 5. og 6. klassinger, og de er mer engasjerte enn ungdomsskoleelever. De elsker å bygge fuglekasser blant annet, og dette engasjementet bør vi ta vare på. 

Ikke bare er et tidlig møte med sløyd viktig for ferdigheter og mestring, men det er også viktig for karakterene i ungdomsskolen. Mange kommer fra familier uten kunnskapsoverføring når det gjelder å bygge noe. Her må skolen inn og hjelpe til. 

- Når barna begynner på ungdomsskolen og skal få karakterer i dette faget, må de ha slått en spiker i en planke tidligere. Lite erfaring vil få konsekvenser for karakterene, sier han. 

Tror ikke sløyd forsvinner 

Læreren tror ikke at sløyd er i ferd med å forsvinne ut av skolen, men opplever at skolene prioriterer faget ulikt. I dag er det skoleeier og rektor som avgjør rammevilkårene for de praktiske fagene i skolen. 

- Noen skoler har kjempefine sløydsaler, andre ikke. Det er også en utfordring at det ikke er nok faglærte sløydlærere. Vi har blitt en sjelden vare. 

 Å jobbe med grunnleggende ferdigheter i praktiske og estetiske fag krever veiledning og motivasjon fra noen som vet hva de holder på med. Det er avgjørende for å skape byggeglede og mestringsfølelse blant elevene. 

Sløydmillionen 

Fra byggebransjens ståsted er det bekymringsfullt at prognoser viser at det blir flere arbeidsplasser i årene fremover enn det er personer som utdannes som håndverkere. 

Stadig færre velger yrkesfag, og ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) vil Norge mangle rundt 90.000 fagarbeidere i 2040. 

Bygger’n heier på sløyd. Og på barn og ungdom som snekrer. Derfor har vi startet Sløydmillionen, som et initiativ for byggeglede og verktøymestring.  

Gjennom Sløydmillionen deler Bygger’n ut støtte til sløyd- og byggeprosjekter i form av økonomi, kunnskap, verktøy/materialer og/eller hjelp fra fagfolk. Det eneste kravet for å bli vurdert til å motta støtte, er at prosjektet involverer barn og ungdom som bygger noe. 

Tron Sturle Aune synes det er flott at Bygger’n nå lanserer Sløydmillionen, og setter sløyd på dagsordenen. 

- Jeg er en forkjemper for at faget skal prioriteres i skolen, så dette var veldig gledelig å høre.