Lavere energiutgifter med etterisolering

Byggeforskriftene angir nemlig i dag et minimumskrav for isolasjon, noe som betyr at også nye bygg ikke nødvendigvis er godt nok isolert.

Byggefeil kan også føre til fukt- og råteskader, som igjen kan utgjøre en helsemessig trussel.

Så ved å sjekke og forbedre isolasjonen i huset ditt, kan dette gi lavere energiutgifter, bedre komfort og kan også forbedre energimerket på boligen.

Glava anbefaler

Det er ikke bare isolasjonstykkelsen som avgjør hvor effektiv isolasjonen er. Utførelsen av arbeidet med tett dampsperre og god vindtetting er også svært viktig. Glava anbefaler derfor at du planlegger og gjennomfører isolering sammen med fagpersoner. 

Spør gjerne din lokale Bygger'n om du trenger hjelp av fagpersoner til isoleringsjobben.

Byggeåret er den letteste måten å avsløre behovet for etterisolering på.

• Boliger bygd før ca 1955 har lite eller ingen isolasjon. I tillegg er de utette. Etasjeskiller/tak var typisk fylt med spon eller leire. Energisparepotensialet er flere tusen kilowattimer. 
• Boliger bygd etter 1955 har vanligvis mineralull i vegger og tak/loft. Isolasjonstykkelsen er langt mindre enn dagens krav. Både med hensyn til komfort, miljø og økonomi vil det ofte være fornuftig å etterisolere spesielt loftet i boligen, der det ofte er stor sannsynlighet for at montert isolasjon er sammentrykt eller deformert.
• Boliger bygd på 1970-, 80- og 90-tallet har vesentlig mindre isolasjon enn dagens krav, og ble typisk isolert med 10-20 cm isolasjon. Også her bør det sjekkes at isolasjonen ikke er sammentrykt, deformert eller på en annen måte preget av byggefeil. 

Verdt å vite

• Ulike byggemetoder krever ulike metoder for etterisolering.
• Laftevegger ble som regel brukt i hus bygd før 1900. I byene og kyststrøkene er det oftest panelt utvendig, noen også innvendig. Laftevegger kan isoleres på utsiden, men da endres fasaden. For å beholde fasaden må laftevegger isoleres innvendig.
• Reisverksvegger ble mye brukt i perioden 1900–1930. Konstruksjonen har som regel papp og panel på begge sider og kan isoleres utvendig, innvendig eller ved innblåsing. Reisverksvegger som mangler papp bak panelet bør ikke etterisoleres ved innblåsing uten at det i tillegg lektes ut for ytterligere isolasjon, vindsperre og nytt luftet ytterpanel. 
• Bindingsverksvegger med hulrom uten isolasjon ble mye brukt i perioden 1925-1955. Som regel er konstruksjonen utført med papp på begge sider. Med hulrom på ca. 10 cm kan løsfyll blåses inn. 
• Isolerte bindingsverksvegger kan etterisoleres ved å ta av ytterpanelet, lekte ut 5-10 cm og fylle hulrommene med isolasjon. I tillegg er det ofte en fordel å fjerne den gamle vindpappen og etterfylle isolasjon i de eksisterende hulrommene. 

BEST EGNET FOR DEG SOM

Skal bygge nytt
I fremtiden vil trolig alle nye boliger bygges så effektivt at de produserer mer energi enn de bruker. Som et skritt på veien, vurderer norske myndigheter at all nybyggingskal skje på passivhusnivå innen 2015 – 2020. . Enova anbefaler at du velger den beste energistandarden når du først bygger, og ikke bare følger dagens minimumskrav. I dag krever Plan- og bygningsloven 20-30 cm isolasjon i gulv, 30-35 cm i tak og 20-25 cm isolasjon i yttervegger i nye boliger. De laveste tykkelsene angir minimumskrav, og betyr at du gjennom en kontrollregning må vise at samlet energibehov ikke overskrider en fastsatt energiramme. Et passivhus har til sammenligning 5-20 cm mer isolasjon enn vanlig.

Skal bytte bolig
Vurder etterisolering samtidig som du utfører annet oppussingsarbeid i forbindelse med flytting. Innføring av energimerkeordningen har gjort det mulig å skille godt isolerte boliger fra dårlig isolerte. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, og skalaen går fra A (best) til G. Les mer på www.enenergimerking.no.

Skal bygge om, rehabilitere eller pusse opp
Når du først er i gang med arbeid i boligen, er det både enklere og rimeligere å ta isoleringsarbeid samtidig.

FORDELER OG ULEMPER - Utvendig etterisolering

Fordeler:

• Hvis du allikevel skal bytte kledning eller oppgradere fasaden, tjener du inn ekstra kostnader ved etterisolering i løpet av få år ved å gjøre dette samtidig.
• Du kan bruke boligen som normalt under arbeidet. 
• Boligflaten reduseres ikke som ved innvendig isolering. 
• Du blir kvitt kuldebroer. 
• Du får tettet luftlekkasjer ved etablering av ny vindtetting og reparert skader i yttervegger. 
• Mindre risiko for kondens på innvendige overflater og dermed mindre fare for mugg- og soppvekst. 

Ulemper:

• Et omfattende tiltak som bør sees i sammenheng med behovet for renovering. Større fasadeendringer skal som hovedregel byggeanmeldes. 
• Vinduene må flyttes ut i veggen for å beholde det opprinnelige utseendet på vindusomrammingen. 
• Overgang mot takfot, sokkel, inngangsparti, balkonger og vinduer og lignende er detaljer som kan være kompliserte. 
• Kan være krevende å bevare «verdifulle» fasader, vinduer og bygningsdetaljer. 
• Takutstikk blir redusert. 

FORDELER OG ULEMPER - Isolasjon av innvendige skillevegger

Fordeler:

• Enkelte rom som for eksempel soverom og boder ønsker du kanskje å holde kjøligere enn andre rom. Isolerer du skilleveggen minker du varmetapet mellom kalde og varme soner. 
• Forsinkelse av en eventuell brannutvikling. 
• Støyreduksjon. 

FORDELER OG ULEMPER - Innvendig etterisolering:

Fordeler:

• Ingen fasadeendring 
• Isoleringsarbeidet må ikke utføres samtidig for hele boligen. 
• Etterisoleringen kan begrenses til de kaldeste rommene. 
• Ved god planlegging er arbeidet forholdsvis enkelt å utføre. 

Ulemper:

• Reduserer boligarealet noe. 
• Innvendig isolering medfører ofte innvendig oppussing siden eksisterende plater og paneler må fjernes eller bygges inn. 
• Installasjoner mot yttervegg må flyttes eller kles inn. 
• Hvis du har fastmontert radiatoranlegg på yttervegg, må anlegget flyttes. 
• Enkelte fasader tåler ikke innvendig etterisolering på grunn av fare for frostsprengning og forvitring av fasaden. 
• Kuldebroer blir nødvendigvis ikke isolert. 
• Kan være vanskelig å få etablert en tett dampsperre. 

FORDELER OG ULEMPER - Etterisolering ved innblåsing

Fordeler:

• Du kan bruke boligen som normalt under arbeidet. 
• Du reduserer ikke boligflaten. 
• Ingen fasadeendring. 
• Ofte en billig løsning. 
• Du kan bruke boligen som normalt under arbeidet. 

Ulemper:

• Arbeidet må utføres av erfarne fagfolk. 
• Kuldebroer blir ikke isolert. 

Så mye sparer du

For å gi en pekepinn på hvor mye energi du kan spare, har Enova laget en tabell basert på et hus med 10 cm isolasjon i gulv, tak og vegger fra før. Etterisoleringen i eksempelet bringer deg opp til dagens forskriftsnivå.

Hvis du ønsker å beregne energibesparelsen ved isoleringstiltak i din bolig, ta kontakt med Enova Svarer på telefon 800 49003. Det er gratis å ringe Enova Svarer fra fasttelefon

Disse tiltakene gir best effekt i forhold til investeringen:

• Etterisolering av kalde loft. 
• Etterisolering av enkelte stubbeloftsgulv og betonggulv over kjeller eller kryprom. I bolig uten oppvarmet kjeller er god isolasjon av gulvet nødvendig for å unngå kalde gulv. 
• Veggisolering i sammenheng med oppussing eller rehabilitering. 
• lnnblåsing av mineralull i bindingsverksvegger, bjelkelag med hulrom og i hulmurer.

Krav og historisk oversikt

U-verdien (W/m2K) for en bygningsdel angir hvor god varmeisolasjonen er, og lav U-verdi betyr god varmeisolasjon. Bygningsdeler har forskjellig krav til U-verdi. Tabellen under viser dagens krav til U-verdi, samt tidligere krav og anbefalte nivå:

Bor du i et verneverdig eller gammelt hus?

Termografering er en god måte å dokumentere at isolasjon og vindtetthet er håndtverksmessig utført. Det kan derfor være nyttig å få utført trykktesting og termografering dersom du ønsker å dokumentere tilstand og standard. For best mulig effekt, bør termografering kun utføres i den kalde årstiden.

Før og under termograferingen, må man sørge for at det er undertrykk inne i boligen. Det kan samtidig være naturlig å trykkteste boligen for å finne ut hvor tett den er totalt sett. Om du trykktester boligen og finner at du har større luftlekkasje enn det som står i forskriftene, kan du vurdere termografering for å finne ut hvor problemet er. Konsekvensene av luftlekkasjer er mye større enn ved manglende isolasjon. Les mer om trykktesting og termografering i egen kjøpsveileder. 

Termografering avslører hvor varmetapet er størst.

Hva er en kuldebro?

En kuldebro er et område i bygningen der isolasjonen er vesentlig dårligere enn i resten av bygningen. Typiske kuldebroer er gjennomgående metallprofil i vindu, ubrutt betong gjennom bygningskonstruksjonen eller ”hull” i isolasjonslaget, hvor isolasjonen ikke er støtt sammen eller slutter seg helt til stenderne. Når isolasjon legges riktig, unngår du kuldebroer.

Huskeliste når du skal kjøpe

• Noe av isolasjonsarbeidet kan du gjøre selv, men når det gjelder innblåsing må du bruke et anerkjent etterisoleringsfirma. Det er viktig å være klar over at boligen din blir tettere etter en slik utbedring. Vær derfor bevisst på hvordan du legger opp ventilasjonen etterpå. 
• Innhent tilbud fra flere leverandører. 
• Sjekk isolasjonens varmeledningsevne, λ-verdien [λ = lambda]. Jo lavere materialets λ-verdi er, desto bedre isolerer det. 
• Beregn energibesparelsen. 

TIPS
Foruten høye utgifter til oppvarming vil dårlig isolering føre til kalde gulv og vegger. Luftlekkasjer kan merkes som trekk rundt vinduer, dører og i overgang mellom vegg og gulv/tak. Med god isolering blir overflatetemperaturen på innvendige flater så høy at det ikke medfører «kaldras» og dårlig inneklima. Da kan romtemperaturen senkes litt og du sparer energi. I tillegg får du økt komfort og et sunnere inneklima.

Kilde: Enova - (Bilde fra Glava og Rockwool)